Der verücte Matias

I helgen var jeg i Bayerns hovedstad München. Det var det duket for Oktoberfest. Dørene til «teltene» (Det er 12 – 14 telt som hver rommer 5 – 8000 mennesker) åpnet klokken 0900, og da var det førstemann inn. Dørene holder bare åpne i 3 minutter, så da var det bare å presse for harde livet, slik at vaktene ikke klarer å lukke dørene når de 3 tilmålte minuttene er brukt opp. Vi kom oss trygt inn og fant et bord. Det var bare å bestille den første ølen med en gang, og vår tyske kompis Morris satte standarden. Første literølen ble konsumert på i underkant av 15 minutter..

Jeg vil gjerne takke designeren av den bayerske «bunaden» Den gjør underverker med enhver kvinnekropp. Det er lett for en øltørst mann fra det kalde nord å la seg rive med.

Heldighvis fortsatte det ikke i helt det samme tempoet. Nytt av året var at det ikke var lov til å spille særlig musikk før klokken 12 for å prøve å holde gemyttene på et nogenlunde kontrolert nivå. Men, da musikken først begynte, brakte det virkelig løs. Folk sto på benkene og digget Ompa Ompa musikken. Etterhvert ble det, som overskriften prøver å beskrive, helt Gale Matias.
Da klokken begynte å nærme seg 1600 var folk virkelig i slaget. Det var en stemning som jeg sjelden, eller aldri, tidligere har opplevd. Da klokken var 2000 var det bare Carlern og jeg som fremdeles holdt stand. Alle de andre kompisene våre hadde resignert. Jeg bestemte meg for selv å kaste inn håndkledet og bevege meg hjemover. Heldighvis hadde vår utmerkede vertinne utstyrt oss med en lapp der det sto: Bitte bringen Sie mich in die.. Og så adressen. Denne lappen kunne jeg vise til drosjesjåføren slik at han skulle forstå hvordan ståa var og hvor han skulle kjøre meg. Jeg kom meg trygt hjem og sovnet klommen halv 9. Carlern var sistemann hjem, og han var hjemme ca en time etter meg.
Det er ikke så mye å si om søndagen utenom at det var en lang flytur hjem..

Ha en opplagt dag.

Ping