The Young and Restless

Ja, ja. Da trer jeg vel offisielt inn i de voksenes rekker? Men 30 er da ingen alder sier mange. Jo da, det er ikke til å komme bortfra at jeg ikke akkurat er non ungfole lenger. Men er det så forbanna rart? Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg har behandlet kroppen min så veldig pent og forsiktig. Er det så merkelig at jeg fra tid til annen har litt vondt i ryggen eller at jeg halter litt på den ene foten. Sånn som jeg har behandlet kroppen min må jeg bare si at jeg er utolig fornøyd med tingenes tilstand..
Nå det gjelder det åndelige vil jeg med, min malplaserte beskjedenhet, påstå at det ikke skranter. Utrolig det også forsåvidt, men jeg gjør jo ikke akkurat en hederlig innsats for å prøve å leke voksen. Young at hart.. Det forventes kanskje at man skal oppføre seg voksent når man paserer 30, men de mange av «forbildene» mine (les. Morten, Torsken og Stian) kan ikke akkurat sies å ha mistet ungdommen i seg.
Når det gjelder ting man har utrettet i livet og ting man har opplevd synes jeg selv at jeg er en heldig mann. De 30 årene jeg har levd har gitt meg utolig mange gode venner og uforglemmelige opplevelser. Jeg synes selv jeg har opplevd så mye morro og viktig at hadde jeg fylt 40 med den samme mengden opplevelser hadde jeg vært fornøyd da også.
Nå gjenstår det å se om de neste 30 gir meg like mye som de første. Hvis de gjør det vil jeg være en særs heldig og vis 60 åring. Så er det bare å takke alle for alt. Og sist men ikke minst «jag vill tacka livet, som har gitt mej så mücket» Følg med i del 2 for mere morro og fler store begivenheter.

Ha en Ping dag :-)

Eivind