Riders on the storm

Til en forandring tok jeg trikken til jobb i dag. Dette har en sammenheng med at jeg var på julebord med styret i borettslaget i går. Det er pussig hvor mye mer man får med seg når mann tar trikken til jobb v.s når man kjører bil. Det første som fanget min oppmerksomhet, var en plakat på trikken. Det var en reklame for «Rødekorsmastercard» «Nå kan du unne deg noe ekstra. Med god samvittighet» Av omsetningen på kortet går 1% til Rødekors. Fin tanke, men jeg vet ikke om det som redder verden er at vi i den vestlige verden bruker mer penger, og spessielt ikke mer penger vi må låne av kredittkortselskapene..
En annen liten ting jeg la merke til, da trikken suste forbi Politirt – Utlendingsseksjonen, som har kontor i Storgata, var at det allerede var en svær bøling med nye landsmenn utenfor. Det var tydelig at politiet åpner klokken 07.00 og at det er stor rift om statsborgerskapene.
Så, til dagens foreløpige høydepungt. Da jeg gikk fra trikken, bortover mot der jobben holder til, fikk jeg en utrolig god følelse. Jeg gikk og hørte på Ipoden, og mens jeg gikk bortover en lang rett strekning i lett tåke og duskregn, strømmet tonene fra «Riders on the storm» ut av øreproppene. Med ett var tankene mine på Haukeli. klokken var 09.00 og det var stjerneklart, men solen var påvei opp over horrisonten bak meg. Utenfor bilen var det 10 blå, og jeg var påvei hjem til Røldal. Veien var nybrøytet, for det hadde falt hvertfall 30 cm i løpet av natten. Alt lå an til en perfekt dag. Det var en deilig tanke..
Det er utrolig hvor mye en kort time på morgenkvisten kan gi bare menn har sansene med seg. Nå lokker duften av nytraktet kaffe meg bort fra tastaturet, så jeg får bare si:

Ha en dag, fin som fjell.

Ping