Hordatun – Den store finalen

Lørdag klokken halv to kom barnevakten til Hovden, og tre kvarter senere stod Tonje og jeg i bunnen av trekket i Håradalen. Robert hadde rigget til med fri bar på Breiborg (den lille stølen halvvegs opp i Saudasvingen), så kvelden startet tidlig… Som seg hør og bør var det selvfølgelig Kongevær, og mange glade mennesker samlet. Til og med Torsken innfant seg! Det ble Soda-Vorspiel på Breifonn-tomta, og Trashie og jeg fikk bevist at det er plass til to voksne mannfolk i skiboksen min. Kvelden utviklet seg til å bli en hyggeaften av de sjeldne. Det ble sunget for vertskapet, det ble mimret, drukket og sunget mer, og sannelig min hatt dukket det opp en liten reke også! Bandet var en virkelig højdare, men etter midnatt begynner de mørke hullene å dekke over for det meste for min egen del. Alt i alt må vi kunne oppsummere at det var en verdig avslutning! Tusen takk, Anne og Robert, for at dere har gitt oss noen ubeskrivelige år!

Publisert
Kategorisert som Blogg

4 kommentarer

  1. Jeg sikret meg nøkkelknippet til 209 som suvenir. Det kan kanskje komme på tale å selge dette til høystbydende. Overskuddet av auksjonen kan gå til et veldedig formål :-)

  2. grunnen til mørke hull Pelle, kan kanskje ligge i at du ble slept etter baklomma ut av dørene og til sengs rundt klokken halv tolv-tolv , med buksa på knærna, tunga i glasset og blikket i både nord og sør…hehehe..takk for en fin kveld mann…hygglig og kunne danse reka med deg etter gammelt…Må si du holder rekeformen på topp fremdeles, fordi om det kanskje var lenge siden sist.. Ingen som tar reka med sånn innflytelse og utrolig bøylige bevegelser som han Gamle Bryn fra Hoveden ;) Love u bro’—

Kommentarer er stengt.