10 år på solsiden

I dag for nøyaktig 10 år siden satt jeg på brygga til Harald på Høya ved Langesund og drakk pils. Det skulle vise seg å være den siste dagen i mitt daværende liv. Om jeg var en spessielt livsglad og trivelig person får andre svare på, men det eneste jeg kan stå inne for, var at livet mitt stort sett hadde vært preget av lite motgang og av få, betydelige utfordringer.
Alt dette skulle forandre seg. Utover dagen ble det konsumert store mengder pils og da det begynte å bli natt bestemte vi oss for å ta en tur over til andre siden av øya. Jeg valgte en snarvei over fjellet. Hva som skjedde videre er usikkert, det eneste som er sikkert er at jeg aldri kom fram til festen.. Ikke før neste morgen sånn i 11-12 tiden fant de andre gutta meg. Der lå jeg på bunnen av et 17 meter høyt stup med åpnent brudd i høyre ben, brudd i kraniet og var nesten livløs. Takket være kjapp tenking og kalde hoder ble lege tilkalt og snart var jeg i et hellikopter på vei til Ullevål sykehus.
På Ullevål lå jeg 14 dager i koma og etter enda en uke ble jeg overført til Diakonhjemmet. Der skulle jeg være i ytterlige 3 uker. Det første jeg husker er at jeg er på Diakonhjemmet, og at familen og noen venner er på besøk. Jeg kunne ikke gå, snakke og knapt bevege kroppen. Opptreningen skulle begynne. Jeg hadde mye å ta tak i.. Jeg husker at jeg sa til muttern «Det eneste som er sterkt hos meg mor, det er viljen» Var det noe jeg hadde så var det vilje! Jeg drømte om den dagen jeg igjen skulle ut på ski med vennene mine.
Etter oppholdet på Diakonhjemmet sto 3 månder opptrening på Sunnaas for tur. Jeg hatet det. Menneskene der er blandt de beste i landet på rehabillitering, men jeg husker at jeg syntes det var altfor lite trening. Hva skulle jeg med å kunne skrive og prate hvis jeg ikke kunne bevege meg fritt?
Da jeg var ferdig med sykehusoppholdene mine var jeg hjemme og trente i et halvt år før jeg flyttet til Stavanger for å gå på skole og resten av historien kjenner dere kanskje?
Nå har det gått 10 år, og nå tør jeg påstå at jeg er 100% rehabillitert. Det har vært 10 år med knallhard trening både fysisk og psykisk, og jeg har klart det. MEN, jeg har ikke klart det alene! Jeg har klart det fordi alle menneskene rundt meg har hjulpet meg, motivert meg og nærmest båret meg fram på gullstol. Jeg er evig takknemmelig.
Om jeg har blitt et bedre menneske får andre bedømme, men livet de siste 10 årene har gitt meg utrolig mye. Når jeg tenker meg om og spør megselv: «Ville jeg vært foruten ulykken? Hadde det vært best om det aldri hadde skjedd?» Da må jeg bare svare Nei, livet er jo herlig. Hvorfor i allverden skulle jeg ha byttet det mot et annet?

Ha en dag til ettertanke (Livet har utrolig mye å gi. Ikke sløs det bort på trivialiteter)

Ping

Publisert
Kategorisert som Blogg

Av Ping

Ping: av latin; Pingus magnificus. Menneskelignende skapning, nært beslektet med både delfin, fjell-ape og snørev. Trives best i alpine fjellstrøk, men kan også treffes i mer eller mindre urbane strøk, eller ved havet. Arten bedriver ofte mye av sin tid til matsanking, slik at den kan sette ut på kortere eller lengre reiser vekk fra sin bopel for å treffe beslektede arter. Arten observeres ofte sammen med beslektede og likesinnede arter i fri utfoldelse, oftest er det i lek, men også etter å ha fått i seg gjæret frukt.

12 kommentarer

  2. Av en eller annen grunn har jeg alltid innbilt meg at du kvesta deg mens du føk rundt i fjellet med ski på beina… En viktig lærdom fra dette kan være at man ikke skal ferdes i kupert terreng med gjæret fruktsaft i blodet:)

  4. Med all mulig respekt for den mannen du var før denne ulykke, vil jeg si: Den Eivind Tengs jeg har lært og kjenne siden vinter sesongen 97-98, er en mann jeg har utrolig stor respekt for!…I den vanskligste psykiske og fysiske perioden i mitt eget liv (mars 2004) , hadde jeg mange tanker som for igjennom hodet..Skulle eg aldri kjøre ski igjen(sitat: Prof.dr. Hompelslunken? på Kanton Spital Luzern Sveits), kanskje eg aldri kunne gå skikkelig igjen, hadde eg flax at eg overlevde? Ka skjer om 6 mnd? I den tiden tenkte jeg mye på tiden i Røldal, da eg kjørte kjeladress,Fischer Revelution Vacuum 193 racing, og koste meg uten ett liv med bekymringer for framtiden, da alt ble tatt på helspark og derfra var det bare og se hvor det bar..Jeg tenkte på alt mulig, og litt til, men den tanken som satt kraftigst i minnebarken og som var mye av motivasjonen for videre arbeid i riktig retning, var historien som du Eivind,Pelle ,Peder og di andre gutta fotellte på Hordatun en fuktig kveld i 99(litt usikker,men tror det var da, kan ha vært 2000).Vennskapet før, under og etter ulykken din.Hva som hadde skjedd, hvor skadet du var, hvor lite sannsynlig at du skulle kunne behrske bratte fjellsider,vansklig terreng,tunge fyllaturer, Ace of Base og Klovner i Kamp. Tanker om hvilken fysiske og ufattelig psykiske påkjenninger du hadde måttet vært igjennom, for å så komme tilbake, kjøre på ski og fremdeles være en så lykkelig person. Jeg har mange ganger tenkt på det samme i ettertid, og ved 10 år dagen din vil eg gjerna få si ein ting til deg:
    Takk Eivind, for at du overlevde. Takk for at vi(eg) fikk muligheten til å bruka deg som inspirasjonskilde til min egen vinning. Takk for at du e Ping , og takk for at du dele ditt liv med oss! Love u man!! ( Djupe tankar,eg veit, men eg ville bare si det på en såpass passende dag)
    Det e lov å ha flax av og til og!:)
    E du blitt ett bedre menneske? Det vil eg tru!

  5. Masse fine ord fra gutta. Jeg må bare si at jeg er blitt kjempeglad i deg Ping! :)

  6. Kjente deg ikke før ulykken Ping, men tviler på at du kan ha vært en større kjærnekar en du er nå!

  7. Ditt utrolige engasjement og artige påfunn har alltid gledet meg stort. Fint at du står frem og sier saken som den var for ti år siden. Har aldri fått hørt hvordan det virkelig skjedde den kvelden…
    Navnet Ping har blitt kjent land og strand rundt. For meg og alle jeg vet kjenner deg godt, betyr det at Ping er i nærheten vil det alltid være liv og morro. Ha en forsatt strålende sommmer:)

  8. Er det rart jeg er lykkelig? Jeg blir selv rørt til tårer når jeg leser hva dere har skrevet. Svenskene har et fin uttrykk; «At vära blant dom lycklig lottade» Altså å være en av de som ting ordner seg for. Jeg er «blant dom lycklig lottade» :-) Takker nok en gang og bøyer meg i støvet for all kjærlighet jeg opplever hver eneste dag og alt jeg er så heldig å få oppleve sammen med dere. Jeg tror ikke jeg sier det ofte nok, men jeg er utolig glad i dere alle sammen.

  9. Jeg er ikke så glad i deg hvis jeg ikke får se deg i sommer. Hvor blir du av Ping?

  12. Ping, du er jaggu en bra person! Det skal du ta med deg videre! :D Glad for å ha blitt kjent med deg!

Kommentarer er stengt.