Mange bekker små…

..blir stor å sier ordtaket. Jeg hater å gå rundt med lommene fulle av en kroner og 50 øringer, så jeg pleier å legge dem i en sparebøsse eller noe når jeg tømmer lommene.
I går var jeg en liten tur innom banken, for å få vekslet en liten haug med mynter. Jeg hadde myntene i en polpose, og det var en ganske tung pose jeg hadde med meg. I banken hadde de en fin liten myntteller som jeg måtte stikke kortet mitt inn i for å få pengene inn på kontoen min. Posen ble tømt, og maskinen ble stående og surkle og telle i lang tid. Omternt som på en panteautomat så jeg det totale beløpet vokse og vokse. Jeg hadde regnet med at jeg kanskje hadde 4-500 kroner med meg, så da totalbeløpet gikk over 500 og det fremdeles var masse mynter igjen i kassen skjønte jeg at det ville bli en innbringende tur til banken.
Sluttsummen endte på 1185,50. Derav hadde jeg 92,50 kroner i nye 50-øriner, 1030 i nye en-kroninger, åtte kroner i gamle en-kroninger og 55 kroner i nye femmere.
Til vanlig bruker jeg jo kort, så hvor kommer alle disse pengene fra? Det eneste stedet jeg stort sett alltid bruke kæsj, er på byen, og der legger jeg jo stort sett igjen småmynter som dikkepenger.
Men moralen må jo være å ta vare på de små tingene såvel som de store. Jeg kan jo bruke denne historien som en slags metafor på livet. Hver mynt er en positiv handling. Hver 50-øring er et smil, hver en-kroning et hei og hver femmer en god klem. Tilsammen gir alle de små tingene en god følelse. Det koster så lite å gi et smil til en du ser på gaten, et hei til en du kjenner eller en klem til en du bryr deg om. Men tilsammen kan det være det som gjør forskjellen på om du eller naboen er glad eller trist. Smil til verden, og verden smiler til deg.

Ha en dag full av matrielle og umatrielle goder.

Ping