Hafjell

Ja, jeg lever. Gir lite livstegn fra meg om dagen. Grunnen er såre enkel – jeg har idiotmye å gjøre. Det går i ett fra seks om morningen til elleve om kvelden. Jobber overtid nesten hver dag, og om kvelden er det treningsfokus. Nå er det under ett år til Norseman, noe jeg tenker fælt mye på. Neste lørdag er det Stavanger Marathon, og jeg gleder meg faktisk. Hvor sykt er ikke det? Heldigvis lever jeg fortsatt etter utsagnet «man må leve, ikke bare streve». Blant annet var jeg i Hafjell i helgen sammen med Torbjørn. Utforsykling er en het farsott om dagen, og jeg begynner å bli rimelig bitt av basillen. Synd det er så sykt dyrt, og at ikke Tjøromfjellet er tilpasset den slags enda. En mer utfyllende rapport om helgen kommer dessverre ikke, men kanskje vil dere få se noen bilder en gang i fremtiden. Selv om jeg blir dårligere og dårligere til å holde kontakten med dere der ute betyr ikke det at jeg ikke er interessert i hva resten av gjengen bedriver med. Og jeg er sikkert ikke den eneste. Gi lyd for faen!