To kortvokste blant høye fjell.

Det hele startet med to kortvokste ønske om og se mer av nordvestlandet.

Min reisekamerat denne gang var den alltid smilende haugesunderen Ivar.

Bilen ble pakket med alt som skal til for og gjøre en roadtripp en suksess, som surfebrett, ski og lang mer.

Første stopp ble Voss. En liten tur på den lokale pubben med den første av mange Jack og Cola de neste to ukene, var en bra start synes vi. Underholdningen sto de lokale for, ved og prestere overraskende bra i karaoke .

Voss bøy på elve bading, med diverse akrobatikk og morsomheter..

På kjøreturen fra Voss og nord over, begynte det som skulle bli turens mest brukte uttrykk ”fy f… så fint land vi bor i”. For to unge gutter som aldri hadde sett nordvestlandet var det en vakker utsikt rundt hver sving.

Hoddevika og Ervika.

Vi hadde vert så flinke å sjekke svell varselet når vi reiste. Og dette viste at svellet skulle hamre inn over Hoddevika på tirsdag kveld.

Når vi hadde stått opp, badet og spist var det bare og hive seg i bilen og sette nesa mot Stadlandet.

Det første som slo oss når vi kom til Hoddevika var hvor vakkert det var, og ikke minst de lange fine bølgene som brakk mot strandkanten.

Vi så diverse camping muligheter, men var lite villig til å betale den 50 lappen de ville ha. Så vi kjørte så langt veien gikk. Og hvem traff vi der, jo en av våre kjære ski kamerater fra Røldal. Røldals store sønn Nils Petter Rabbe, og han var selfølgelig ikke alen han hadde ikke mindre en fire damer med seg….

Vi ble raskt godt kjente med Nils Petters mange venninner, og det skulle vise seg at de skulle bidra til masse hygge og latter på turen vår.

Vi fant den beste plassen å sette bilen i hele Hoddevika, med fantastisk utsikt. Men før Jon Blund kunne gjøre sitt opptreden måtte bølgene prøves.

Ivar hadde da aldri surfet i sitt liv, så da ble det min oppgave og introdusere ham for de ”enkle” teknikkene til surfing. Bølgene var små å perfekte for en nybegynner, og det skulle vise seg at lille Ivar var et riktig natur tallent. Vi fikk padlet og kost oss i helle 2 timer før vi steg opp av vannet, godt fornøyd med dagen.

Dagen etter ble avgjørelsen tatt å sjekke ut Ervika. En spott en halvtimes kjøretur fra Hoddevika.

Ervika bøy på fine bølger som rullet inn på stranden, de største på ca 1 ½ m. Etter bare en dag i bølgene ble dette litt stort for Ivar og vår nye venninne Kaia. Men de fikk prøvd seg helt inne ved standen, mens jeg tok turen ut for og prøve meg på de litt større bølgene. Etter en litt uheldig/lite gjennomtenkt lang padle tur i skummet ble ikke resten av dagen like energi fullt for Wallin. Vi fikk ikke så mange bølger noen av oss men var allikevel fornøyd.

Da jeg kom opp av vannet så jeg at Kaia hadde fåt nok en skade, om det ikke var nok med to blåe lår etter dowhillsykkling i Hafjell. Fikk hun brettet i nesen, og blodet rant. Men Kaia smilte fra øre til øre som alltid, ingenting kunne sette en stopper for den jentas gode humør.

På kvelden ble det nok en surfsession, denne gang i Hoddevika. Jeg å Nils P fikk oss noen riktig fine følger. Men det var ikke bare bølgene som var fine, mye av opplevelsen var å sitte der ute i vannet blant høye fjellvegger. Det er blant de fineste plassene jeg har surfet.

Kvelden ble avsluttet med grillings og bål med vår nye venner.

Dagen etter bestemte vi oss for å flytte campen vår til Ervika, dette for og holde vår nye ”Famely” sammen. Famely’en besto da av de to kortvokste, Nils P, Kaia og Jannice.

Vi fikk nok en gang ”betalt” i Ervika, med to surfsessions en på mårenen og en på kvelden. Den på kvelden ble bare riktig vakker, hvis det går an å beskrive en surfsession med det ordet. Meg å Nils P fikk riktig så fine kline bølger, og Wallin ble endelig riktig så god venn med det nyinnkjøpte shortboardet sitt.

Etter en heller laber dag surf messig, ble det kalt inn til møte i dverg-rådet. Avgjørelsen ble tatt, mårenen etter tok vi farvell med Famely’en og satte nesen mot Ålesund.

Stryn

Kvelden i Ålesund ble ikke den helt store, så vi satte kurs mot Stryn, på vegen fikk vi også med oss Giranger fjorden.

Det ble ikke helt som ventet da vi kom til Stryn heller ,vi som hadde ventet oss hæla i taket og full fest i noen dager. Ble vel heller skuffet da vi oppdaget at det var så godt som ingen folk på Folven camping. Sesongen var definitivt på hell.

Men vi lot ikke dette ta fra oss motet, mårenen etter bar det opp på fjellet.

Jeg tror jeg snakker for oss begge, når jeg sier at det var UTROLIG deilig å få litt snø under skiene igjen. Det var nesten bare området rett rundt topp heisen som var mulig å kjøre på, så det ble rene farts treningen på oss. Vi fikk også noen fine turer på skivenstre fra toppen og ned til bunn stasjonen. Det var her Wallin fikk sin lenge etterlengtede drøm oppfylt, å stå på ski i Adams drakt… Å ja dette måtte selfølgelig foreviges..

Vel nede ved bunnstatsjonen og godt fornøyd med dagen, ble vi oppringt av Famely’en. De hadde klukket ut en plan ”vi bare måtte bli med på”. Det ble kalt inn til dverg råd igjen og kort tid etter satt vi i bilen på veg vestover mot Bremanger.

Bremanger

Da vi ankom Bremanger, en av de virkelige perlene langs vår vest kyst. Ble det et hyggelig gjensyn med våre kjære venner.

Energi bomben Kaia, med alle sine sjarm og overtalelses evne hadde klart og ordne tur med båt ut til en ”sjult” strand utenfor Bremanger.

Kort tid etter ankomst i Bremanger satt hele gjengen på baugen av en flott stor båt på veg til nye eventyr.

Da vi ankom moloen gode åtterhundre meter fra stranden i elleve tiden på kvelden, bestemte vi oss for og sove på moloen over natten. Her ble det fisket og det ble faktisk litt fangst på oss også. Etter som Nils P hadde innarbeidet kjønnsrollemønsteret gjennom flere dager, tok det ikke lange tiden før jentene hadde fikset fiskemiddag.

Vi var så heldig og få båt skyss fra vår kjære molo og inn til stranden, av en 8 år gammel gutt.

Vårt store håp var at det ville rulle inn noen flåtte bølger, men de uteble. Men dagen var ikke ødelagt av den grunn, vi brukte dagen vår på den vakre stranden på lek å moro.

På kvelden fikk vi ordnet båtskyss tilbake til Bremanger.

Trøtte og fæle tok vi farvell for siste gang med Famely’en. Satte oss i bilen med store smil og startet på turen sørover med minner vert alt i verden.

Dette ble uten tvil et av mine store høydepunkter i sommer.

TUSEN TAKK for turen Ivar, verdens beste reise kamerat!!

Ruben

7 kommentarer

  1. Heilt konge å lesa!! Godt å se at me kortvokste kan komma oss ronnt i verden :) Konge å få kjør ski nude. Eg har våre nerme, fryktelig nærme, men aldri våre heilt der. Kjekt me nye skribentar på kaskjer, bra å holda liv i siå!

    Sees kansje t vinteren!

  2. Kul story Rubenmann! Hørres ud som dåkkår har kost dåkkår. Stiligt med nude skiing. Mange tilskuere?

  3. Pelle: Desverre fikk vi ikke no bølger i Vetvika, men har hørt nå at det er en bra spot! Imponert du viste navnet, jeg hadde helt glemt det:)
    Dokka: Det var desverre ingen tilskuere, vi vurderet å ta det i trekket men var bekymret for en blotter anmeldelse :)

  4. Veldig bra oppsumering av turen. Glede meg t neste tur!

    ps. Utrolig fint bilde av geirangerfjorden :D

  5. Det blei ei flott historie Wallin! Skulle nesten tru at det var ei tur heilt fri for bæsjehistorier :)
    Vakkert det naturbildet av Geirangerfjorden, kan sikkert brukast i markedsføring av rein norsk natur :)

  6. tippe det va du (ruben) som la den kabelen på steinen foran utsikten mot fjorden.. fått med fluene og. nice!

Kommentarer er stengt.