Jeg lever av Internett. Jobben min består av at andre skal oppnå suksess ved å markedsføre seg på Internett. Gjennom en arbeidsdag sitter jeg minimum 7,5 time foran skjermen min og hjelper kunder, administrerer prosjekter og oppdaterer meg på hva som skjer med mitt store fagområde. Ettersom jeg bruker så mye tid på nett prøver jeg så godt som mulig å gjøre noe annet enn å sitte foran en datamaskin når jeg ikke er på jobb. Dette er blant annet grunnen til at jeg ikke bruker Messenger eller sosiale tjenester som Facebook og Twitter. Jeg er redd det skal stjele min tid, og er fokusert på å kjempe mot tidstyveri. Men, jeg kjenner presset. Privat føler jeg at jeg går glipp av mye, jeg er naturlig nysgjerrig på hva som skjer der ute med mine venner og bekjente. På jobb er jeg redd at jeg skal bli for konservativ og akterutseilt. Nettet er i en utrolig utvikling og med mine holdninger risikerer jeg at toget drar forbi meg. Sosiale tjenester brukes også mye til markedsføring, og derfor er jeg kanskje allerede gammeldags i mitt yrke. Bør jeg følge trendene? Holder det at jeg leser om dem?
Her en dag tastet jeg med en venn av meg som jobber i samme bransje. Vi kom inn på temaet Twitter, og han fortalte meg at han brukte Twitter veldig aktivt i sitt yrke til kunnskapsutveksling. Det fikk meg til å tenke at jeg muligens går glipp av en stor ressurs. En kommentar på bekkelund.net sier at Twitter er dagens IRC. Før i tiden var jeg aktiv på IRC, og har brukt tusenhvis av uerstattelige timer på dette nettverket. Her lærte jeg kaskje mer enn hva jeg har lært gjennom mange års studier om mitt fagområde, og jeg knyttet personlige bånd som står sterkt den dag i dag. Alikevel er jeg ikke helt sikker om det var verdt den tiden det tok. Her om dagen var jeg på nippet til å bli en kvitrer, men utsatte det, og skriver i stedet dette innlegget for å få andres innspill.
Graver jeg min egen grav?
Har du noe annet å drive med(som jo du ofte har) så skal det godt gjøres å bruke noe særlig tid på noe så hult som f.eks facebook. Men det har sin funksjon, å holde seg oppdatert med ting som skjer og holde kontakt med gamle venner etc. Twitter vet jeg lite om men må si jeg driter i når Lance Armstrong eller Randi eller du går på butikken. Skype og msn er jo jævlig greit så slipper man å sitte i telefonen..
Det er vanskelig å si om du graver din egen grav, men det tror jeg vel egentlig ikke.
Utfordringen ligger i å bruke disse tjenestene som de verktøyene de er, uten å la dem stjele tid og ressurser. Man kan sitte og snakke med mennesker døgnet rundt, eller man kan droppe inn og sjekke det mest interessante.
I motsetning til IM er Twitter asynkron, det vil si at det ikke ligger noen forventning i umiddelbart svar, slik det gjør på IM-tjenester. Det gjør Twitter til et langt mer interessant verktøy. Selv benytter jeg ikke IM fordi jeg ikke kan være pålogget fem minutter uten at noen skal ha tak i meg.
Sleng deg på, legg meg til og pass på at du ikke svir av tiden din. :-)
Jeg var også ganske skeptisk til Twitter, men etter en interessant presentasjon fra Øivind Øiestad i ErgoGroup fant jeg ut at den beste måten å skjønne hvordan det fungerte var å slenge meg på. Det var i mars, og jeg twittrer fortsatt.
I tillegg bruker vi både Twitter og Facebook strategisk i markedsføringen av min bedrift ved å ha opprettet institusjonelle brukere som har over 1000 følgere på nettet. En billig og effektiv måte å gi mer informasjon om oss til de som ønsker det.
Jeg holder på å skrive Bacheloroppgave om integrering av utenlandsk arbeidskraft (med høyere utdanning) inn i Norske organisasjoner. I den forbindelse har jeg undersøkt en del om dette med sosiale nettjenester. En av de foreløpige konklusjonene er at bruken av ny teknologi som Facebook, Twitter og LinkedIn fasiliterer (fancy ord gitt) for en tettere og bedre integrering inn i både samfunnet og arbeidsplassen. Som ett resultat, vil man få en mer produktiv medarbeider og minske risikoen for at den ansatte velger å avslutte sitt engasjement. En slik ansatt koster nemlig 3x så mye å ansette, uavhengig om man avslutter etter 4 måneder eller fortsetter ut kontraktstiden. Slik sett blir disse utgiftene en sunk cost allerede ved kontraktssigneringen.
Når det kommer til deg, forstår jeg tankegangen din og den eventnuelle frykten. Jeg ser på det som du aktivt velger å holde deg utenfor dette, foreløpig. Samtidig tar du du jo allerede ibruk en nesten identisk tjeneste, nemlig kaskjer.com. Facebook er ikke noe annet enn en kommersialisering av konseptet du/dere kom med for lenge siden .
Det er opp til hver enkelt å avgrense bruken av for eksempel Fjasebogå eller Twitter. Viktigste er ikke hvor lenge du er der, men at du er der.
Facebook : Sosial runking, eksibisjonisme og narsissime….
Twitter : Skjønner jeg ikke helt enda, men når det legges opp til at du kan tweet’e om når du har skiftet sengtøy og at du traff en kjendis på bussen, er det jo det samme som FB egentlig.
MEN, det er SOSIALE tjenester som først nå får ett kommers tilsnitt og potensialet er kanskje uendelig, er bare fantasien som setter grenser. Men som forbruker, forventer man nesten at man finner kommerse aktører representert på Twitter/Facebook. Det er bare en ny kanal, innholdet er det samme.
Sjekk denne linken:
http://www.nytimes.com/2009/05/31/jobs/31recruit.html?_r=1&ref=jobs
En ting til…
Bruken av epost og Messenger synker ganske markant for tiden. Noe er nok grunnet den dramastisk økningen i Spam, men samtidig ser en at f.eks. Facebook tar over. Man sender heller «mail» i Facebook eller chatter gjennom Facebook istedet for Messenger. Der har man som regel også flere kontakter som man muligens ellers ikke ville hatt mulighet å knå før. (Er dette en bra ting?)
Facebook er nå blitt integrert i mobiler som WM og Blackberry. På en WM vil man kunne bruke FB vennelisten som «Kontakter». Blackberry’en kan automatisk logge seg inn på Facebook, noe ala exchange og laste ned kontaktlisten direkte til mobilen.
En enkel løsning, er å bruke en klient på desktopen som viser oppdateringen fra Facebook, slik slipper du logge deg inn og «kaste bort» tid.
En annen genial ting er http://www.pidgin.im som knytter sammen alle meldingstjenestene OG facebook kontaktene inn i en klient. Da slipper man ha mer en en tjeneste gående til enhver tid.
Facebook er hva du gjør det til selv…
Du kan jo gjøe som de fleste arbeideren her i landet. De bruker vel en 4-5 timer av en arbeidsdag på disse sysslene. Du har jo en sjanse til å legalisere bruken, siden det er en form for kunnskapsberikelse og kompetanseheving innen faget. Men uansett så er det de «andre» som går glipp av deg og ikke du av det de skriver, eller kvittrer om.
Jeg skjønner ikke helt. Hvis du har disiplin nok til å ikke henge deg på de forskjellige tjenestene, bør du jo ha disiplin nok til å ikke bruke tid på det når du ikke ønsker å bruke tid på det?
Det er nesten en skam at du som jobber med Internett ikke er medlem av disse tjenestene.
Slutt å være så vanskelig!
Legg meg til på Twitter og på Facebook.
FJESBOGÅ E UD !!!!
Det er en her som er redd at alle hans gamle synder skal finne ham på Facebook….
Først av alt, takk for så utrolig konstruktive tilbakemeldinger. Setter virkelig pris på at dere faktisk gidder å bruke tid på mitt fittefjertproblem!
Skubi: Jeg tviler på at jeg kommer til å bruke mye tid på verken Facebook eller Twitter, men jeg er redd jeg oppnår at jeg får flere ting å tenke på at jeg bør gjøre.
Martin: Ok. Jeg får ta ett steg om gangen – jeg begynner med å opprette en konto for jobben min, så får jeg hvertfall et innblikk i hvordan Twitter fungerer.
Knut: Jeg skal gjøre som dere, opprette en Twitterkonto for jobben. Facebook kommer gjerne etterhvert.
StianS: Gode innspill. Jeg synes faktisk ikke at kaskjer.com er en lignende tjenester. Nå bruker jeg riktignok ikke lang tid på blogging lengre, men kaskjer.com tar opp mye tanketid. Gjørelisten er lang, og det er en byrde å ikke prioritere det når jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger at dette nettstedet bør leve videre. Det er denne typen tanketid jeg frykter jeg skal få mer av. Når det gjelder historien fra nytimes har jeg tro på utnytting av den type nettverksbygging, men f.eks. LinkedIn er utrolig mye mer utbredt over dammen. Jeg er forresten med der. Integreringen du nevner er noe jeg virkelig tror er fremtiden, men da innenfor åpne rammer. Facebook er lukket, alt du legger inn er eid av andre, og det finnes ingen garanti for at nettverket, dine data eller kontaktpersoner eksisterer i morgen. Så vidt jeg vet finnes det ingen eksportmuligheter, men her er jeg kanskje på tynn is. Et åpent Facebookalternativ med integrasjon mot e-post, mobil, offentlige tjenester osv. ser jeg frem til. Her har kanskje Martin Bekkelund noe å tilføye?
Ole Kr: Det kan jeg, men jeg ville aldri hatt samvittighet til å bruke arbeidstiden så feil. Kanskje hvis jeg hadde jobbet i det kommunale byråkratiet som allikevel kaster vekk nok tid, og ikke i et lite sårbart privat selskap med syv ansatte.
Erling: Jeg vet at jeg har disiplin til å ikke bruke tid på dette, men for meg handler det mer om tanketid på hva man kan gjøre. Jeg vil ikke tenke at jeg burde oppdatert Facebook mens jeg gjør noe jeg synes er viktigere – og alle vanedannende sysler stjeler tanketid selv om man ikke bruker tid på det. Mennesker som ikke bruker tid på trening bruker kanskje mye tid på å tenke at de burde trene. Mulig jeg er litt vag her.
Smelli: Hva er inn, Nettby? ;)
Min arbeidsgiver, adsign, er nå på Twitter: https://twitter.com/adsignreklame
Kanskje jeg burde høre på Metallica?
http://www.kuttisme.no/2009/06/17/3-ting-metallica-lærer-oss-om-webstrategi-og-markedsføring/
Ref. punkt 1.