I dag var jeg så heldig å få med meg dokumentaren The Light Bulb Conspiracy før den forsvant fra NRKs Nett-TV. Kort fortalt handlet den om hvordan produsenter lager produkter med begrenset holdbarhet for å kunne selge mer. Thomas Edisons første kommersielle lyspære varte 1500 timer, helt tilbake i 1881. Tidlig på 1900-tallet ble det dannet et hemmelig kartell som tvang lyspæreprodusenter til å lage lyspærer som kun holdt i 1000 timer. Dette ble siden lovpålagt. Historien har flere slike eksempler.
Insentivet var selvfølgelig å tjene mest mulig penger, og i en tid hvor bærekraftig utvikling var et ukjent begrep så de kanskje ikke de store ulempene med denne tankegangen. Jo mer produksjon, dess lavere arbeidsledighet, og mer velstand. Hva var problemet?
Problemet er at det fortsatt er slik! Elektroniske dippedutter lages med brikker som destruerer dem automatisk etter en viss tid. Drittbransje. Vårt bruk-og-kast-samfunn gjør at tonnevis med defekte produkter fraktes daglig med lasteskip til afrikanske land som Ghana. I dokumentaren følger vi en afrikansk kar som er frustrert og sint, og han sa det så godt (fritt etter hukommelsen):
Ettertiden kommer aldri til å tilgi forbrukssamfunnene i de industraliserte landene.
Håper dette er noe å tenke på i julestriden.
NB. Artikkelen min kan inneholde faktafeil da den er skrevet etter hukommelsen fra dokumentaren.
Tiltenkt skrivefeil i «Julestriden»? Forøvrig er det umulig å være prinsipielt uenig med deg, jeg ønsker meg alternative produkter med slagordet «Built to last»
Ikke noe overlagt skrivefeil, er det ikke «julestriden» det heter? Jeg ble usikker. Enig med savnet ditt etter produktmerking. Holdbarhet og etikkmerking er nok noe vi kommer til å se mer av.
Fimen er også kjent som Pyramids of Waste om noen trenger flere søkeord for å få sett den.
For øyeblikket her > http://www.youtube.com/watch?v=6HnW6Mm5sUI < f.eks.
Takk Erik!