Det er sommer. Det er solkrem, grilling. vannsport og strandliv. Mitt fokus er fremover. Etter en passiv vinter med skader her og der skal det bli godt å møte den kalde fine tiden igjen.
Med meg på ferie har jeg blader proppfulle av klisjeer. Det berettes ustoppelig om snøsprut i ansiktet, bunnløs og fjærlett pudder, og stupbratte, endeløse fjellsider. Uinteressante historier jeg har lest hundrevis av ganger tidligere.
Min oppfatning av hva som er en fin dag på fjellet er noe annerledes enn hva som ofte fremlegges i reiseskildringer. Her er min liste over faktorer som skal til for en perfekt opplevelse.
Form og ferdigheter
De beste dagene er når alt stemmer. Ski og brett er en kroppsdel på lik linje med de andre av kjøtt og blod. Du kjører som om du er på film. Landingene sitter naturlig. Farten blir høyere og høyere. Du leker. Du føler deg som en verdensmester. Du er i nuet. Ingenting annet i hele verden betyr noe. Du er flink, og du føler deg i form.
Venner
De gode vennene er de du deler erfaringer med, de du har vært på tur med flere ganger, de du stoler på, de som har noenlunde samme ferdigheter som deg, og de som heller forteller en spøk enn å klage på gnagsår og frosne tær.
Snø
Bunnløs og fjærlett pudder er oppskrytt. Dette kan skape mer frustrasjon enn glede. Du blir sittende fast, du må holde flyten for ikke stoppe opp og du må ha bratte fjellsider for å kunne flyte. Ferske hvitevarer er fabelaktig artig, men i den rette mengden. 20-40 cm lett snø på et underlag som gradvis blir hardere er for meg perfekt. Lettere å styre, snøen har mer respons som gjør at du kan kjøre mer aktivt og du kan bruke hele fjellet, ikke bare sider som er 35 grader eller brattere.
Min påstand om at vårsnø er det beste er for mange som å banne i kirka. For meg er vårsnø det beste av mange grunner – du kan kjøre fortere, det er mindre fare for skred, dagene er lengre, det er mer komfortabel temperatur, det er lettere å gå topptur, det er lettere å sette landinger og snøen er mer forutsigbar.
De faktorene som ikke betyr så mye
Vær
Jo mer vær, jo sterkere minner. Se på dårlig sikt som en utfordring, ikke en begrensning. Dra ut uansett vær, du angrer ikke når du er tilbake på hytta.
Sted
Du må ikke være i Jackson Hole, Chamonix eller Alaska for å ha det gøy. Dra opp i den lokale «barnebakken» og lek. Jeg har lekt i snøen over hele verden, men de beste minnene har jeg fra Stavtjørn og Røldal.
Utstyr
Jeg klarer ikke å huske hvilket utstyr jeg brukte på de beste dagene mine, det er ikke så viktig. Jeg husker hvem jeg var med og hvordan jeg kjørte.
Hva er viktig for deg?
Jeg har lite erfaring med å reise opp i fjellet og stå på ski, snowboard eller hva dere ungdom gjør nå for tiden. Men jeg kjenner meg igjen i forhold til alt det sosiale man gjør her i livet.
Det er ikke utestedet som betyr noe – det er hvem man er med. Det er ikke hvor i verden man tar seg en øl – men hvem man tar den øla med.
Jeg har et prinsipp: Vær med på alt. Er selvfølgelig umulig, men det er et glimrende utgangspunkt.
Om det er å gå på fotballkamp (selv om jeg ikke bryr meg særlig om fotball), reise på guttetur på fjellet for å stå på ski (selv om jeg egentlig ikke står på ski), gå på kino for å se en krigsfilm (selv om jeg i utgangspunktet ikke er begeistret for krigsfilmer), så er det i større grad hvem du gjør det med som potensielt kan gjøre det til en minnerik opplevelse.
Et fint prinsipp, Erling! Jeg lever ikke etter det samme prinsippet, men skal tenke på det neste gang jeg får en forespørsel om noe som i utgangspunktet ikke er interessant.
Og så er det viktig å ha karbon i brettet.