I den siste tiden har det blitt frekvente lege- og røntgeninstitutt-besøk. I morges var intet unntak. Jeg lider av patellofemoralt smertesyndrom. Dette er faktisk den vanligste idrettsmedisinske kneskaden hos idrettsaktiv ungdom. Heldigvis (?) er det ikke så kurant å fikse dette ved operasjon. Neste skritt blir nok et lite fysioterapeut-besøk. Kjenner jeg meg selv rett blir det vel et par måneder, eller år, før dette skjer. Nok sutring og klaging. Dr. Kjell hadde også gode nyheter. Legen omtalte meg som sunnheten selv, sa jeg hadde lever som en prest og hadde generelt sinnsykt gode resultater på alle de 20 testene. Slikt er vel lov å skryte av? Min mystiske hofteklump var han heller litt skeptisk til, og anbefalte en kirurg til å ta en titt. I mine øyne er kirurger noen som utfører inngrep, noe som blir totalt uaktuelt. Blodprøvehelvetet jeg gjennomgikk i morges får være nok. Mer enn nok.
Jeg kaster meg på bølgen; ha en sunn dag jenter!
Avreise fra Hula (Wolffsgate 2a) i morgen kl. 15.00.